Odd Grenland har over tid beveget seg i farlig farvann og gradvis blitt dårligere. Mye er definitivt ikke trener Knut Rønningenes ansvar. Han har et mannskap som man maksimalt kunne tro var et lag som kunne bli nummer 6 før seriestart. Nå ser det enda verre ut. Likevel sitter en undrende og lurer på hvordan det er mulig å spille så dårlig som mot Egersund, Hødd, Ranheim, Raufoss og Kongsvinger. Laget henger ikke sammen. En skjønner ikke hva de prøver på. Rønningene har etter 20 kamper ikke funnet en 11’er han kan stole på. Akkurat det handler naturligvis en del om kvaliteten på spillerne. Men er en spillerstall med mange som har spilt eliteserie virkelig så dårlig som de har framstått i år? Laget er ikke i stand til å forsvare egen boks. Midtbanen skal presse høyt, men er sårbare og blir enkelt overspilt av de fleste motstandere. Angrepsspillet virker planløst. Odd skaper omtrent ikke sjanser. Det er ikke så mange på dagens lag som spilte under Pål Arne Paco Johansen. Men arven etter ham kommer av og til så tydelig fram at en skulle tro han satt på benken, når spillerne klumper seg sammen langt oppe på banen og spiller småspill som det skulle være five-a-side. Innlegg som kan skape sjanser kommer så godt som aldri. OBOS-ligaen hadde 14 dagers pause på grunn av landskamper i juni og fire ukers ferie i juli. Så vidt jeg registrerte hadde Odd 9 dagers ferie fra fellestreninger begge.